CR Iveland viser livshistorien til Danny Duchene

Onsdag 1. juni viser CR Iveland vitnesbydet til Danny Duchene. Han jobber som pastor i Saddleback med ansvar for CR inside. Dette er en mann som satt i fengsel med en lang straff og fikk en livsforvandlende møte med Jesus. En sterk historie.

Dørene åpner kl 18:45, mat fra 18:45 og storsamling fra 19:30.
Hjert
elig velkommen!

Om du synes engelsk er vanskelig kan du lese vitnesbyrdet oversatt til norsk her:

Hei Saddleback familie!
Mitt navn er Danny Duchene, og jeg ønsker å dele med dere hvordan Gud har vist meg stor nåde!, og hvordan Gud, fordi han er barmhjertig, er i stand til å bruke hvem som helst selv på de mest usannsynlige steder.

Jeg vil også gjerne dele hvordan det å være med i en liten gruppe er en effektiv måte å oppleve Guds nåde og å vise Hans nåde til andre. Som pastor Rick nettopp sa (må ha vært i innledningen til livshistorien) har jeg vært en del av Saddleback familien siden 2003. Og for tretten år siden delte jeg en del av min historie med dere gjennom et opptak av en telefonsamtale fra
fengselet jeg var i.

Nå gikk jeg litt fort fram med historien min.
Jeg vokste opp i Redding California med min mor og stefar, og fem brødre. En ting jeg husker om min barndom er at jeg hadde mye frihet til å gjøre det jeg ville gjøre. Jeg var et «nøkkelbarn»- hadde en nøkkel om halsen for at jeg kunne låse meg selv inn og ut av huset. I fjerde klasse fikk jeg bruke hele sommeren for meg selv. Foreldrene mine hadde fine boliger og biler, og jeg vokste opp med å tenke at målet med livet var bare å ha fine ting. Eiendeler ble en erstatning for kjærlige relasjoner

Denne måten å tenke på førte til usikkerhet og vanskeligheter med å stå mot
presset på videregående skole. Jeg begynte å feste i helgene, og oppdaget hvor
enkelt det var å få venner, fordi jeg var den som hadde bilen, og hadde frihet til å
arrangere en fest mens foreldrene mine var ute.

Kort tid etter at jeg fylte 16, kom jeg hjem fra skolen en dag og foreldrene mine satt
med en venn, med tusenvis av dollar i kontanter spredt ut på kjøkkenbordet!
Jeg ble fortalt at de skulle på en forretningsreise til Peru, og at de ville komme hjem
til jul. Jeg ble igjen med ansvaret for min 18 måneder gamle bror. Noen venner av
familien skulle også hjelpe til. (Her snubler han litt i ordene. Meningen ikke helt klar
…)
Foreldrene mine kom ikke tilbake fra denne turen. I stedet, på julaften 1979 fikk jeg
vite at foreldrene mine var arrestert i Mexico for kokain-smugling.
Dette var et totalt sjokk siden mine foreldre verken brukte narkotika eller alkohol.
Nyheten om at mine foreldre var i fengsel i et annet land fylt meg med frykt. Men
snart snudde frykten seg til sinne. For å takle alle de vonde følelsene jeg følte
på den juledagen, kjørte jeg til en parkeringsplass og rusa meg på narkotika i bilen
min. Å ruse meg ga midlertidig lindring og jeg husker jeg bandt meg til å «bli høy» -
et liv med rus hver dag.

Jeg skjønte ikke da at beslutningen om å fortrenge frykten og sinne, og å berolige
meg selv med narkotika ville bli en avhengighet som ville fengsle meg lenge før jeg
ble satt i fengsel.

Seksten år gammel visste jeg ikke om jeg noen gang ville se foreldrene mine igjen.
Følelsen av å være forlatt som tenåring gjorde at jeg fikk vekk all smerten min med
å bruke narkotika og alkohol. Jeg ble mer og mer impulsiv, og begynte på en
nedadgående spiral av det ene dårlige valget etter den andre. Jeg begynte å begå
forbrytelser for å ha råd til mine narkotika vaner. Jeg ble utvist fra skolen og
deretter mistet jeg mitt nye hjem. Jeg tar fullt ansvar for mine selvdestruktive
beslutninger. Det var folk rundt meg som elsket meg, og prøvde å hjelpe, men jeg
ble raskt avhengig av min måte å håndtere all min ensomhet og smerte.
Jeg var allerede i fengsel på grunn av min måte å leve på.

To år senere ble min mor løslatt fra fengselet, og prøvde å gjenforene familien vår.
Men som attenåring var jeg allerede avhengig av alkohol og marihuana.
Jeg begynte å grue meg til å gå til sengs om kvelden dersom jeg ikke hadde noe å
drikke, eller røyke om morgenen. Livet mitt var ute av kontroll.
Jeg ranet og stjal, og såret andre, bare fordi jeg valgte å tilfredsstille meg selv.
Ettersom gjelden min økte, slet jeg med å skaffe nok alkohol og narkotika til å
dekke mitt behov. Jeg var uvøren, og aldri bekymret for å bli tatt for mine
forbrytelser og jeg hadde ikke tanke for konsekvensene mine handlinger hadde for
andre. Jeg tenkte bare på meg selv. Alt dette kom til en krise da jeg var en del av
en forbrytelse hvor to menn ble drept.

Heldigvis ble jeg raskt arrestert i september 1982, noe som jeg også kaller å bli
reddet. Jeg satt i et fylkes-fengsel før saken min kom opp. Det tok omtrent tre
uker å komme seg fra narkotika og alkohol forbruket mitt. Men når jeg ble edru kom
hele vekten av mine forbrytelser med full tyngde ned på samvittigheten min. Jeg ble
overveldet med depresjon og anger når jeg innså hvor mange mennesker jeg
hadde såret. Jeg trodde jeg var fortapt og var på vei til helvete. Jeg var virkelig,
virkelig redd.

Det var når jeg var lengst nede at Guds barmhjertighet dukket opp i livet mitt. Gud
begynte å bringe en rekke kristne som så til meg, og delte Guds kjærlighet og
barmhjertighet med meg. I begynnelsen gikk disse gode nyhetene over hodet mitt.
Det virket utrolig, og for godt til å være sant, at Gud elsket meg og ville vise meg
barmhjertighet etter alt jeg hadde gjort for å skade andre. Fra oppveksten visste jeg
ærlig talt ikke hvordan jeg kunne stole på noen. Jeg hadde levd for lang tid med å
utgi meg for å være noe på utsiden, samtidig som jeg var noe annet på innsiden.
Men budskapet om Guds nåde nådde til slutt gjennom til meg. Jeg lærte at Jesus
kunne gi meg en ny start, endre meg fra innsiden og ut, ikke fra det ytre. Jeg lærte
at Gud var opptatt av meg personlig, selv etter at jeg hadde lagt et slikt vrak av
meg selv. Jeg bestemte meg for å åpne opp mitt liv Jesus, og begynne å tjene ham
med hva slags liv jeg enn hadde igjen. Jeg kjente mine forbrytelser og ventet ikke
at livet mitt ville bli veldig langt.

7. november 1982 i et fylkes-fengsel mens jeg ventet på rettssaken, ba jeg Jesus
om å tilgi alle mine synder, og komme inn og ta ansvar som Herre i mitt liv.
Her vil jeg gjerne si takk til xxx, xxx, og til Carol, som delte Guds budskap om
barmhjertighet og nåde med meg.

Bibelen sier i Romerbrevet 4,20 (eg. Rom 5,20) som sier: Men der synden ble stor,
ble nåden enda større. Og jeg fikk en rask åndelig vekst i fylkes-fengselet. Jeg var
sulten på å vite mer om denne Gud som hadde vist meg kjærlighet og nåde, og jeg
ville la ham bruke meg selv i fengselet.

Nådig velsignet Gud meg med mentorer, åndelige fedre og åndelige mødre
som tok seg tid og oppdro meg i Herren.
I rettssaken ble jeg dømt og gitt en dobbel livstidsdom for to dødsfall. Nitten år
gammel ble jeg sendt til fengsel på livstid i august 1983. Aldri ventet jeg å se
verden utenfor igjen. Men jeg var takknemlig for å være i Kristus. Jeg hadde
opplevd å bli frigjort på innsiden.
La meg gjøre dette klart. Jeg hadde aldri forventet at jeg noen gang ville bli løslatt,
men jeg var fri.

Nå kunne jeg beskrive mange eksempler på tjeneste og vanskeligheter fra livet
inne, men la meg bare si at jeg er Danny Duchene (sitt eget navn!) ikke Andy
Dufresne (spilt av Tim Robbins), fra The Shawshank Redemption (Frihetens regn.
Film fra 1994. Han bruker en rollefigur som eksempel: et ordspill. Sikkert artig for
dem som har sett filmen … :-)

Og jeg må si at filmen, det er egentlig bare en film!
Men jeg ønsker å fortelle dere hvordan jeg ble en del av Saddleback menighet,
mens jeg var i fengsel. Og hvordan Gud brukte «Målrettet liv» og små grupper for å
forvandle livet til mange innsatte og brakte en åndelig vekkelse i våre fengsel som
resulterte i fødselen av en ny kirke.

Gud ønsker å bruke deg ved sin barmhjertighet, og han ville gjøre utrolige ting med
ditt liv uavhengig av dine tidligere feil, hvis du helt overgi ditt liv til hans kjærlighet.
I fengselet leste jeg «Målrettet liv» av Pastor Rick, og i 2003 kontaktet jeg Pastor
Rick, og fortalte ham at en liten gruppe på ca 20 av oss innsatte ønsket å delta i de
nasjonale førti dager «Målrettet liv» kampanje som menighetene på utsiden skulle
ha. Rick var begeistret for dette og sendte oss alle videoene og arbeidsbøkene
gjennom Hector Lozano (nasjonal leder av Celebrate Recovery sitt
fengselsarbeidet «Inside») som arbeidet i vårt fengsel. Vi tenkte kanskje femti menn
ville delta i små grupper. Men når vi gikk fra dør til dør i fengselet for å spørre om
de var interessert, var det mer enn 200 gutter meldte seg.
… applaus …

I løpet av få uker var det summing fra cellegrupper, noe som hadde en dobbel
betydning i vår sammenheng! Gjennom kraften av disse Målrettet liv -
smågruppene som studerte Guds Ord sammen, begynte vi å se en radikal
forvandling i livet til gutta vi aldri hadde forestilt oss ville ta imot evangeliet. Guds
barmhjertighet var virksom, og vi hadde en ny tjeneste. På slutten av 40 dager
med Målrettet liv, pastor Steve R fra Saddleback kom for å besøke oss, og han
døpte noen av de nye troende. Deretter, den 31 august 2003 kom Pastor Rick med
et team av pastorer fra Saddleback inkludert Tom Holiday, John Baker, Steve R og
David Shawn for å oppmuntre oss og å lede en gudstjeneste i fengselsgården.
Det var utrolig! For denne ene dagen ble luftegården i dette fengselet med høyere
sikkerhet en «Saddleback campus». (Bilde av Rick Warren)

Rick fikk en mikrofon han forkynte for hele fengselet i luftegården.
For de av dere som kanskje er bekymret for pastor Rickś sikkerhet. Du kan være
trygg på at Rick var beskyttet av en eneste linje med gul tape. Men jeg må legge til
at vi hadde over hundre menn som hadde fått endret sitt liv gjennom
gruppearbeidet med Målrettet liv. Og de satt rett foran ham, og de ville ikke la noen
såre Rick. Pastor Rick snakket om Veien til gjenopprettelse (Road to Recovery), og
gav en offentlig invitasjon der han inviterte dem fra hele luftegården til å komme og
knele sammen med ham i det skitne støvet på bakken, og be en frelsesbønn høyt
foran alle i fengselet. Det var et øyeblikk med stor nåde.
Da sa Rick. Nå skal vi ha dåp. Foran alle i fengselet. Vi fant et stort vaskekar og
fylte det med vann. Rett under vakttårnet.
… applaus …

Den kvelden var det mer enn hundre som proklamerte / krevde Sierrafengselet som
Guds hellige grunn. Som et uttrykk for ydmyk ærbødighet stod disse mennene i en
sirkel i fengselsgården og vi tok alle av oss skoene. Og vi begynte å be for alle
mennene i hver celleblokk. Sammen etablerte vi offisielt en «Målrettet liv» menighet
med et oppdrag og en tjeneste for å påvirke alle i fengselet.
I tro på at Gud i sin nåde ville bruke oss alle til å fremme Hans herlighet.
Noen måneder senere kom Pastor John Baker tilbake til fengselet og trente våre
kirkeledere til å bli smågruppeledere i Celebrate Recovery i fengselet.
Med hjelp av Hector og Sherry Lozano, og vår lokale frivillige i kirken, som George
og Jan Stevens, kunne vi bruke fengselets besøksrom og også en annen bygning
som ga oss kapasitet til å ha seksti smågrupper i uken.
Jeg kan ikke overdrive kraften i Gudelige smågrupper for å endre folks liv.
For mange av gutta var det første gang de var med i en smågruppe som gav støtte
til å gjøre det rette.

Jeg vil si dette til alle. Om du er bak lås og slå, eller utenfor. Du kan ikke være alt
Gud ønsker du skal være på egne hånd. Du trenger støtte. Du trenger en liten
gruppe. Og jeg er sikker på at livet mitt hadde sett veldig annerledes ut om jeg
hadde hatt en smågruppe som gav støtte når jeg var tenåring.
Vi fulgte opp kampanjen førti dager med Målrettet liv med en annen Saddleback
gruppestudie på Jakobs brev. Så studerte vi Målrettet menighet sammen. Og
mange andre med tema disippelskap.
Og selvfølgelig holdt vi på med, og gjentok Celebrate Recovery trinnstudie. Vi
brukte også Målrettet liv. Vi gjorde dette flere ganger med stadig nye grupper med
menn.

I vår kirke «Målrettet liv», utnevnte vi ledere for hvert av hensiktene, og grunnlag for
medlemsskap. Modenhet, tjeneste og misjon. Ettersom kirka fortsatte å vokse,
begynte klimaet og atmosfæren i fengselet å endre seg så mye at det begynte å
tiltrekke seg oppmerksomheten i media.
Ikke bare det at kirka fortsatt å vokse, men vi hadde så positiv innflytelse på
fengselet at lokale nyhets stasjoner, deretter «Caleb radiostasjon» (kristen
radiostasjon) og til slutt New York Times rapporterte om virkningen av tjenesten av
en gruppe karer, innsatte, som hadde dannet en «Målrettet liv kirke» i et fengsel.
En av de store endringene var en reduksjon i volden i fengselet.
Før vi hadde hatt kampanjen førti dager med Målrettet liv, kontrollerte ofte rasistiskog
gjeng-vold fengselet. Men under våre førti dager med Målrettet liv, da vi lanserte
alle de små gruppene, var det ikke en eneste kamp eller opptøyer.
…Applaus…

Pastor Rick fortalte meg at lederen for fengselet ringte ham og spurte: Hva har du
gjort med fengselet mitt? Han sa: alle er fredelige!
Som et resultat av det som skjedde i vårt fengsel var det mange andre fengsel som
begynte å bruke Målrettet liv, og Celebrate Recovery programmet.
De blir nå begge brukt over hele landet.
Du vet kanskje ikke at Saddleback menighet hvert år gir en utmerkelse til
menigheter rundt i verden som bygger på Guds 5 hensikter. Det gjør de ved å gi en
pris kalt «Sunn menighet».
Det var så oppmuntrende for våre menn, når Saddleback menighet i 2004, gav en
av de tre prisene for «årets sunne menighet» til den menigheten vi hadde startet i
fengselet.
… applaus …Bilde - (han kommenterer),
ja, det er meg. Pastoren i fengselet med et forslått øye.
Jeg kan bare si det slik. Du kan ikke vente å ha en åndelig vekkelse i et fengsel
uten i det minste noe motstand.
Mediaoppmerksomheten kirka vår fikk, med spørsmål om meg og andre kristne
som krysset rasegrensene, var årsakene til flere angrep på meg og våre andre
kirkeledere. På ett tidspunkt vurderte fengselets kaptein å flytte meg fra fengselet
av sikkerhetsgrunner. Men Gud førte oss gjennom den tiden med opposisjon, og på
mindre enn ett år med vekst, ble vi tildelt en egen blokk for to hundre mann. Den
skulle brukes av de som deltar i Celebrate Recovery. Fram til i dag er Celebrate
Recovery sine smågrupper og studieprogram grunnstammen i læreplanen for dem
er i gjenopprettelse. For å få bo den celleblokka må du forplikte deg til å være en
del av Celebrate Recovery, forplikte deg til å være med i en smågruppe, forplikte
deg til å ha en ansvarlighetspartner, eller en sponsor, og å fullføre pastor Rick sin
videoserie om; hvordan leve i fellesskap og samfunn med hverandre.
Igjen bruker Gud vanlige mennesker på usannsynlige steder, på grunn av hans
barmhjertighet.
Nå som vi starter kampanjen «Barmhjertighets- mirakelet» her, vil jeg innstendig
oppfordre enhver av dere: Få et par venner på jobb eller i nabolaget ditt, til å møte
med deg i en liten gruppe i seks uker for å studere pastor Rick materiale om
barmhjertighet. Jeg vil fortelle deg fra personlig erfaring at du har ingen anelse om
hvor mye du vil dra nytte av å være en del av en smågruppe. Det hjalp meg, ikke
bare å trives og vokse i fengselet. Det forberedte meg på et liv og velsignelser som
jeg aldri forventet å skje. Og hvis jeg kunne spørre gutta i fengselet om å være
med i små grupper, kan du også være vert for en liten gruppe.
Så langt tilbake som i 2003, fortalte Rick meg at han ønsket å ansette meg som
pastor i Saddleback. Men jeg hadde aldri trodd at det kunne skje siden jeg satt inne
med en dobbel livstidsdom. Men, som pastor Rick forkynte forrige uke i sitt
påskebudskap. Gud har spesialisert seg på å gjøre det umulige mulig!
Og i 2014, jeg antar Rick ble lei av å vente, skrev han et lidenskapelig brev til
benådnings myndighetene - et brev jeg fortsatt har - (viser brevet). Han skriver:
Vennligst løslat Danny Dukchene. Jeg trenger ham, og vil ansette ham som pastor i
Saddleback, og jeg trenger ham nå!
… applaus og latter …
Som du er klar over kan pastor Rick være veldig overbevisende. Og de gjorde som
han sa.
Nå vil jeg uttrykke min personlige takknemlighet til Pastor Rick. For dette brevet.
For hans støtte, og Saddleback menighet og pastorene her, for deres støtte
gjennom årene. Jeg setter pris på dem fordi på julaften desember 2014, ble løslatt
etter 32 år i fengsel.
… applaus … Guds barmhjertighet.
Siden løslatelsen har jeg ridd på en bølge av Guds barmhjertighet og nåde.
Først og fremst har Gud gitt meg en gave. En fantastisk kone Susan - vi giftet oss
ett år etter at jeg ble løslatt.
Nå kan dere klappe!
Susan og jeg vil nå lede en Barmhjertighetskampanje for smågrupper i huset vårt
som vi kaller «Velkommen hjem».
Etter å ha jobbet i ett år som stoff og alkohol rådgiver ved en San Francisco
metadon klinikk, er jeg nå endelig fri. Fri til å bli en del av staben i Saddleback. Jeg
er bedt om å tjene som pastor for fengselstjenesten gjennom Celebrate Recovery.
Her jeg står i dag, er jeg klar over at jeg er her bare ved Guds barmhjertighet.
Jeg er svært takknemlig for pastorene, venner og familie som Gud har vist sin nåde
gjennom. I Bibelen står det i Jakobs brev 2,13 at barmhjertigheten triumferer over
dommen. Livet mitt er et eksempel på den sannheten. Jeg vet nå at Gud har brakt
meg fra innsiden og ut for å forkynne at Guds barmhjertighet er nøkkelen til indre
frihet. Om fengselet ditt er fysisk, emosjonelt, åndelig eller i relasjoner. Ved Guds
barmhjertighet og nåde vil jeg tjene dere, for Jesus skyld, etter beste evne.
Dette er den mest fantastiske menighet. Og takk for at dere ønsker meg
velkommen hjem Saddleback!
Gud velsigne dere
Takk for deres barmhjertighet
Takk Gud for hans barmhjertighet
Publisert 13. apr. 2016
I 1982 ble Danny Duchene arrestert for å ha for å ha vært med å forårsake døden
til to mennesker i et ran han var med på. Han var den gang 18 år gammel og
rusavhengig. Mens han ventet på rettssaken i fylkes-fengselet, aksepterte han
Kristus, og livet ble radikalt forandret ved Guds barmhjertighet. Men han fikk en
dom på dobbel livstid. Danny fikk de neste 32 årene som en kristen i fengsel.
I 2003 skrev Danny til meg (Rick Warren), og sa han hadde lest boken Målrettet liv,
og at han og de andre innsatte ønsket å være med på kampanjen 40 dager med
Målrettet liv. Mange innsatte ble frelst i kampanjen og de startet en Målrettet liv
menighet i Sierra fengselet nord i California. Danny har vært pastor i den
menigheten. I fjor skrev jeg et brev til benådningsmyndighetene og ba dem bære
over med (clemency) og gi benådning til Danny slik at vi kunne ansette ham som
Saddlebacks pastor for fengselstjenesten. Og de benådet ham.

Danny fortalte sin historie som del av Rick Warrens tale: «Gud kan bruke hvem
som helst.», og han ble offentlig innsatt som en ny Pastor for fengselstjenesten i
Saddleback menighet. På denne videoen får du høre hans historie.

Lær mer om Guds barmhjertighet og kampanjen Barmhjertighets mirakelet her:
http://www.saddleback.com/miracleofmercy
Vitnesbyrdet ser du her: https://www.youtube.com/watch?v=aVNuGvr48GQ